Flokkdyr – er vi begrenset av vår flokk?
Et av mine mål er å få mennesker til å se sin egen styrke, for gjennom det ta gode valg for eget liv. For å se vår styrke, må vi også se på noen av våre begrensninger, og flokkdyr viser seg som en av de.
Da jeg studerte våre biologiske begrensninger, ble det at vi er flokkdyr en stor oppvåkning for meg. Å være flokkdyr er noe vi har til felles med flere andre arter, selv om vi skiller oss ut ved vår sosiale kompetanse og avhengighet.
Kanskje ser vi ikke på oss selv som dyr, allikevel preges vi av flokken.
Mye mer enn jeg forstod hadde jeg fulgt andre, hva andre mente, tenkte og gjorde, og gjennom det forsøkt å tilfredsstille flokken for å kunne føle meg som en del av et fellesskap. Og det er akkurat det. Vi har alle et grunnleggende behov for å føle oss som en del av noe.
La oss se litt nærmere på hva det betyr å være flokkdyr, og hvordan det kan føre til begrensninger som ligger ubevisst og stopper for våre muligheter.
Familie – vår første flokk
Vi er avhengig av hverandre fra den dagen vi blir født. Vi trenger nærhet, næring og sosiale stimuli.
Den første flokken er det vi kjenner som familie. Den kan være veldig forskjellig, avhengig av hvor i verden vi blir født. Den kan være stor eller liten, og vi vokser opp og lærer om oss selv, andre og verden.
En familie skal skape trygge rammer, vi skal bli sett og forstått, i tillegg til det jeg nevnte med nærhet, næring og sosiale stimuli. Og ikke minst, vi trenger å bli akseptert og bekreftet.
Alt dette er med på å påvirke vår atferd som voksen og vil være den grunnleggende innlæringen vi har med oss.
Vår individuelle flokk – våre venner
Etter hvert så skaper vi vår individuelle flokk blant venner. I barnehagen, på skolen og i vårt arbeidsliv. Vi har et behov for tilhørighet og fellesskap, være en del av en flokk.
Vi husker vel alle hvor viktig det var å bli godtatt i en flokk, og få lov å være som de andre. Både i utseende og oppførsel. Hver flokk studerte de andre, for å se om de passet inn eller ikke, eller om vi likte de eller ikke.
Ingen ønsket å stå utenfor, og vi forsøkte alt vi kunne for å tilpasse oss og bli godtatt. Og allikevel blir noen stående utenfor.
Vi mobbes eller vi mobber, basert på våre innlæringer og det vi selv har hørt andre fortelle. Utenforskap er som vi kjenner til både ensomt og smertefullt.
Flokken som vi ser opp til blir en begrensning, for vårt potensial.
Hva skjer? – Mekanismene som styrer
Det er alltid en som leder en flokk, noe som er en stor misforståelse. Vi følger etter, selv om vi ledes utfor et stup. Vi mister oss selv og ledes bort fra egne verdier og den vi egentlig er.
Jeg minner om vår naturlige innlæring, der vi observerer hva andre gjør, sier og deres holdninger. Vi sammenligner oss altså med de andre.
Fordi vi har lært forskjellig ting og er forskjellige, kan vi aldri gjøre det akkurat som de andre. Vi må finne vår egen måte å gjøre ting på, og akseptere at vi er ulike, og at det er noe som er flott. I stedet blir dette en av de største utfordringene og begrensningene vi har med oss.
Vi sammenligner oss med de andre, og fordi behovet for å være en del av flokken ligger til grunn, vil vi aldri føle at vi er gode nok, flinke nok eller strekke til slik de andre gjør. Vi lærer og øver oss på negativt selvsnakk – helt uten å forstå.
Prosessene skjer automatisk – vi går på autopilot. Den indre kritiker blir en sannhet, og det skapes en ond sirkel som skaper forskjellig atferd.
Selv har jeg kjent både på prestasjonsangst, sosial angst og mye mer fordi jeg trodde jeg måtte være som andre. Ingen skal jo skille seg ut, for da kommer det som også ligger som en naturlig innlæring i vårt samfunn; nemlig Janteloven.
Ikke gå ut av flokken og tro du er annerledes!
Dessverre er det mange som bevisst og ubevisst sliter med akkurat dette.
Så hva er det vi da skal gjøre som flokkdyr?
Jo – vi skal støtte, hjelpe og løfte hverandre i fellesskapet.
Jeg bruker å si at sammen er vi dynamitt, og kan sprenge begrensninger som stopper oss fra et bedre liv og en fredeligere verden.
Jeg så et enormt potensial som vi alle kan få tilgang til i oss selv, når vi bare klarer å komme forbi våre egne begrensninger.
Vi er alle unike i en flokk, og sammen kan vi skape bedre løsninger når hver og en tar i bruk sitt fulle potensial.
