Livet består faktisk av alt – liv og død og alt imellom
Jeg har alltid villet mye, og noen ganger for mye, men gjør det noe? Nei, det å ville mye er bare litt av det å være menneske. Det viktigste er å håndtere tanker og følelser som kan dukke opp. Du vet, de tankene som kan ligge litt på lur for å se om det er noe den kan slå ned på, og de følelsene som plutselig er der og gjør at du kan miste mestring og god-følelsen.
Det å kunne forstå hvordan vi fungerer i tanker og følelser, har hjulpet meg til å ta kontroll på disse snikende tanker med tilhørende følelser og vis a versa. Med følelsene våre kommer tankene, akkurat slik tankene våre gir oss følelser. Vi kan gå opp og ned i humør som en berg-og-dal-bane, og da er det ekstremt deilig å ha i hvert fall en viss kontroll med tilhørende teknikker.
Når gleden blir borte
Da min mor og min bror ble alvorlig syke, kom det som et lynnedslag. I tillegg til kurs, foredrag, bokskriving, blogg og andre oppgaver som følger med å drive en gründerbedrift, var jeg først og fremst en datter og en søster. Det første halve året gikk fint, og til og med innlegg til bloggen ble skrevet. Så kom dagen da min bror gikk bort, og med han forsvant også overskuddet og gleden ved å skrive en blogg.
Jeg måtte bruke alt det som livet hadde lært meg, og teknikkene jeg deler med andre på kurs. Nå kom alle tanker som lå på lur opp i hodet på samme tid, og med tankene følger også følelsene som kan tappe oss for livsglede og mestring.
Hva er noe av det første som dukker opp når vi møter denne siden av livet? Jo, nå må jeg klare å holde fasaden, for hvis ikke er jeg ikke vellykket. Eller følelsen av at jeg ikke strekker til, at vi ikke kan være der for andre, at andre ikke skal synes ... Det er litt spennende å se at vi ennå er der at vi er opptatt av fasaden, i stedet for det enkelte individ og den vi egentlig er uten fasaden. Den vi egentlig er, seirer alltid, mens fasaden kan slå sprekker og brytes ned.
Fasaden må være på plass
Tanker som at vi ikke må ha det for bra i en slik periode, kommer også ofte opp. Den holder oss nede, men er også bare et utskudd fra å holde fasaden på plass. Alt må i grunn være "perfekt". Snikende kommer følelsen av ikke å mestre. Vi hamrer løs på oss selv, fordi vi er mislykket hvis vi ikke klarer alt vi har sagt vi skal gjøre. Alle disse tankene og følelsene holder oss også borte fra å sette store mål i livet. Vi gir oss ikke selv anledning til å ta pauser eller prioritere, men må "gunne på" hele tiden.
Mine tanker og følelser er mine, og bare jeg kan sortere de. Da er det viktig å se på oppgaver som må gjøres, for å se om noe kan delegeres bort eller settes på pause. Derfor ble blant annet min blogg satt på hold. Jeg må samtidig sørge for at jeg aksepterer og har fred med det selv, slik at den ikke blir liggende som et press og stress. Jeg brukte Nattfilmteknikken til å bearbeide sorg og i tillegg sortere tanker som jeg ikke ville ha, samtidig som den hjalp meg til å få oversikt over neste dag. Jeg måtte også bruke Det Kreative Hjørnet for å gjøre om på gamle spor som dukket opp fra det ubevisste.
Èn dag av gangen
Én dag av gangen, bevisst velge hvilke tanker som gir energi og hvilke som er nedbrytende. Lett? Nei, ikke alltid, men det er dette teknikkene hjelper meg med. Jeg var ekstra bevisst på den indre kritiker, som av og til pustet meg tett i nakken. Dette ga meg overskudd til å ta vare på mine nærmeste som trengte meg i livet sitt, samtidig som jeg holdt mine kurs og skrev fagboken som skulle ut på markedet.
Den indre styrke vi har til å være det vi er, er bare helt gull. Da behøver vi ikke å ta hensyn til om noen andre synes det er rart at jeg ikke blogger, eller prioriterer det som er viktig for dem. Vår oppgave er å passe på at vi har det godt i våre følelser, og ta kontroll over de tanker som tar oss på avveie. Det er faktisk mulig å ha det godt i livet selv om det kan storme hardt noen ganger, og når vi har det godt er vi den beste hjelpen for andre også.
Derfor vil jeg fortsette å blogge for å inspirere og motivere. Min drøm er at mennesker skal se sin verdi og styrke ved "bare" å være den de er.
Jeg er takknemlig for å ha slike verktøy og at hjernen min fungerer så effektivt som den er trenet til. Jeg kan ta hånd om følelser i meg selv og samtidig strukturere hodet mitt til å fungere på en konstruktiv måte, til nytte for meg selv og de rundt meg.
Det er ganske naivt og urealistisk å tro at livet bare skal være en ytre fasade med lykke og glamour. Livet består faktisk av alt - liv og død og alt imellom. Vi må bare lære å håndtere det.
